Hege aka. Higi

På fredag hadde Kim med en overraskelse til meg da han kom hjem fra jobb. 

En kjempefin rose! Han hadde ingen spesiell grunn til å gi den til meg, så jeg ble både overrasket og veldig glad. 

Selv om jeg selvfølgelig elsker å bo sammen med Kim, savner man å ha litt alenetid når man bor sammen på denne måten. Derfor skal Kim dra på middag til familien sin alene i dag slik at jeg kan ha leiligheten litt for meg selv. 
Så da skal jeg se på filmer og bare kose meg. Og kanskje gjøre noe husarbeid om jeg orker. Denne hosten begynner nemlig å ta på. Nå begynner det å bli vondt og veldig slitsomt å hoste så mye.

Så har jeg fått øyekatarr igjen. Jada. Dere kan bare le. Det er jo ikke en uke en gang siden sist jeg hadde det. Merket det på torsdag, og siden jeg allerede hadde dråpene var det jo bare å dryppe på. Jeg drypper jo også øynene på jobb, siden det skal tas 4 ganger om dagen, og dryppet i lunsjen på fredag. Da jeg kom hjem og gikk inn i heisen og så meg i speilet der, hadde jeg jo trynet fult av sminke. Skjer med å fortelle dette til en stakkars sjel? Her har øynene mine rent så mye at sminken har blitt med over hele trynet, og dette har jeg gått med halve dagen på jobben. Enda godt jeg dro hjem før barna ble hentet så ingen foreldre så meg. 

- Hva har du gjort i helgen?
- Slappet av. Sett på TV og spist god mat.
- Åja. En rolig helg?

Nei, alle mine helger er slik.  Jeg synes det er de helgene som er best, og også de helgene som er viktigst. De helgene man tilbringer i sofaen sammen med kjente og kjære. Man kan snakke sammen og faktisk huske hva man snakket om, le sammen, spise god mat og godis over en fin film eller hva nå enn NRK har å by på. Jeg synes synd på de som fester så mye at de føler helgen er tom og kjedelig om de ikke gjør det. Kanskje det er morsomt å drikke, feste og danse, men jeg mener de helgene man tilbringer hjemme er langt viktige. 

Min idealhelg er en helg i sofaen med brus, godis, hjemmelaget pizza, taco eller lasagne. Film, NRK-underholdning, familie, kjæreste. Morgner med tøfler, teppe, varm te og rundstykker til frokost. Varm kakao i et hav av puter og teppe over knærne. 

Er det ikke det helgene er til for, da? Å slappe av? 

Jeg har blitt friskere, hører litt bedre (men ikke helt 100% enda), og har fått lønn og kjøpt meg kjole, sko og billetter til "Brille" for meg og Kim. Programmene som blir sendt den 6. og 13. februar skal vi se på.
I morgen skal jeg kjøpe meg pynteputer og ny duk.
Det er så deilig å kunne bruke penger uten dårlig samvittighet. Jeg og Kim har skaffet oss en felleskonto hvor vi putter inn en fast sum hver i måneden. Disse pengene bruker vi på leie, mat, internett osv. Så når jeg får lønning, legger jeg inn noen tusen der, så legger jeg inn noen tusen på sparekontoen, og resten kan jeg bare kooose meg med!

Denne uken har jeg bare hatt tidligvakter og begynner 7:15. Så sover jeg ganske dårlig om natten, egentlig... Dårlig kombinasjon...

I dag glemte jeg å dusje igjen, så akkurat nå ser jeg slik ut:

Når jeg glemmer å dusje, så må jeg bare forte meg i dusjen selv om det er sent. Jeg liker ikke å dusje sent, for da får jeg grusom sveis som er umulig å gjøre noe med om morgenen. Så jeg gleder meg allerede til å se hva som venter i speilet i morgen tidlig.

Andre ting jeg har tenkt å bruke pengene mine på er:

Gleder meg allerede til pakkene kommer.

Formen er nesten uforandret. Jeg er nesten døv på høyre øre, siden det er tett også.

På onsdag dro jeg hjem til Solør. Mamma har snart bursdag, så jeg skulle hit uansett, og da ville jeg dra så snart som mulig slik at jeg kunne hvile så lenge som mulig. Bussturen var kjempeslitsom, så det var deilig å komme frem og kunne slappe av.
Jeg våkner fortsatt ganske tidlig. Torsdag våknet jeg halv 6, og hadde allerede fyrt i ovnen før pappa sto opp for å dra på jobb.

I går lå jeg og gamlemor og så på film.

Sofie er veldig kosete, men hun hater kattene våre selv om de ikke gjøre henne noe. Hun bare hveser og knurrer til dem. Så da vil hun heller ikke oppsøke oss for å kose, siden de som regel er nær oss. Så de få gangene hun får kos liker hun veldig godt og vi lå sånn i godt og vel to timer.
Hun ligger her akkurat nå også, faktisk.

Jeg kommer nok til å bli frisk nok til å jobbe på mandag, men jeg kommer til å hoste, og kanskje fortsatt være halvt døv.

Helt til nå har jeg syntes det har vært litt festlig å være syk. Bare fordi når jeg først blir syk, så blir jeg skikkelig syk og denne gangen fikk jeg tre ting på en gang. Det er jo litt komisk?
Men nå er det ikke gøy lenger. Ørene mine gjør fortsatt vondt, jeg hoster fortsatt, og selv om øyekatarren har blitt mye bedre, så har jeg fått en slags infeksjon eller noe i den ene tårekanalen min. Når jeg har vært syk i snart en uke uten forbedring (heller det motsatte), så blir jeg veldig frustrert og veldig sliten av å være syk. I dag tidlig gråt jeg fordi jeg er sliten og lei av å være syk, og jeg vil til legen igjen, men fastlegen min i Oslo har aldri tid til meg og legevakten er veldig dyr. Jeg kommer til å ringe fastlegen min for å prøve å få time på dagen, men det gikk jo ikke så bra sist gang. Damen i telefonen var heller ikke veldig hyggelig. Jeg hater legekontoret mitt, og kommer nok til å bytte lege snarest, men det trer jo ikke i kraft før om en måned uansett, så akkurat nå hjelper det meg ikke så veldig.

Fredag:
Meg: Hei Det er Hege Ansethmoen som ringer, jeg skulle gjerne hatt time på dagen.
Damen: Det har vi ikke på fredager. Du får ringe på mandag.
Meg: Ehm... Ok...

Mandag fem minutter etter linjene åpner:
Meg: Hei, det er Hege Ansethmoen som ringer, jeg skulle gjerne hatt time på dagen.
Damen: Det er fullt.
Meg: Å... Da... Ok... Hmmm...

Noen minutter senere:
Meg: Hei, det er Hege Ansethmoen igjen, siden dere ikke har time på dagen i dag, kan jeg bestille en legetime så snart som mulig?
Damen: Alle telefoner på dette tidspunktet skal gjelde legetimer på dagen.
Meg: Ja, men jeg ville jo ha time på dagen...!
Damen: Han har ikke noe ledig før i januar. (Dette var i desember)
Meg: Men faen i helvette da! hvis dere ikke har kapasitet til å ta imot pasientene deres, burde dere kanskje vurdere å ha mindre plasser?! Majorstua legevakt elsker dere for at jeg må bruke penger hos dem i stedet for hos dere, for dere suger kuk alle sammen! Og jeg håper dere dør av kreft! Og med tanke på at de som ringer deg er syke og triste, hadde det kanskje ikke vært så dumt å ta telefonen med et smil? Jævla merr!

Det siste der ble kanskje ikke sagt høyt.

Om jeg ikke får time hos legen min i dag, (noe jeg nesten håper at jeg ikke får) kommer jeg til å dra til mamma og pappa og dra på legevakten der. Legevakten her er visst ikke så veldig flinke uansett med tanke på at både sist gang og denne gangen ble jeg ikke frisk til den dagen jeg "skulle". Jeg ble bare sykemeldt tre ukedager sist gang også, og måtte utsette det til nesten en uke til. Denne gangen er jeg heller ikke noe bedre, og kommer ikke til å dra på jobb på torsdag eller fredag.

Jeg har ihvertfall prøvd å kose meg med filmer mens jeg har vært her, men i dag fungerer ikke mediasenteret vårt, og siden Kim har dratt på jobb får han ikke fikset det heller. Med andre ord er det mest synd på meg i hele verden akkurat nå.

I går så jeg på "How to train your dragon". Den var fiiin.

Nå savner jeg bare mamma'n min og vil hjem...

Hvordan formen er, spør du?
Joda. Det går bra.

Øyedråper 4 ganger daglig. Hostesaft tre ganger daglig. Tabletter to ganger daglig. Paracet når øreverket blir uutholdelig. Nesespray hundre og ørten ganger om dagen og antibac i et forsøk på å ikke smitte Kim.

I går sa Kim til meg at jeg ikke skulle ta hostesaften på tom mage, for den er ganske kraftig. Det glemte jeg i dag tidlig da jeg våknet klokken 5. Siden jeg var mer opptatt av å hemme hosten så jeg ikke holdt Kim våken noe lengre enn jeg måtte med at jeg kastet opp all colaen jeg hadde drukket...

Min feminine side begynner også å komme mer frem. Når jeg får lønning på fredag, skal jeg først legge inn den faste summen på felleskontoen til mat og leie, så skal jeg sette inn noen tusen til sparing. Da kan jeg bruke resten på hva faen jeg vil, og de skal gå til dette:

Nam nam.

Nå skal jeg legge meg, og håper dermed at øreverket holder seg i sjakk.

I dag bar det til legevakten igjen. Jeg tror jeg skal bytte fastlege, for jeg har ikke tro på at de har tid til meg i det hele tatt. Jeg ender jo alltid opp på legevakten. 710 kr fattigere (Pluss medisiner og trikketur). Det stemmer at jeg har øyekatarr, men jeg har visst luftveisinnfeksjon i tillegg. Haha! Jeg føler meg egentlig ikke så veldig dårlig. Det verste er trykket i ørene. Det har vært fint i dag helt til nå igjen. Så har det begynt på høyre side også, før har det bare vært venstre øre.

Gjett hvilket øye som er det friske

Jeg trodde øyekatarr var vondt og svei masse, men det gjør egentlig ikke vondt. Det føles som jeg har grått masse, og har blitt veldig sår i øyet. Og når jeg får puss føles det som jeg er våt i øyet og får litt tåkete syn. Om morgenen er det sammenklistret og veldig vått. Jeg sov jo på sofaen i natt, og da jeg våknet klarte jeg ikke åpne øyet mitt. Jeg ventet på at Kim skulle bli ferdig på do slik at jeg kunne vaske det, og da han kom ut skulle han til å gi meg en klem. "Ikke kos på meg!" Ropte jeg, og han trodde jeg avviste han. Så pekte jeg på øyet mitt. "Jeg har øyekatarr."
Så nå vil han ikke ta på meg.

Av legen fikk jeg hele tre resepter. En på øyedråper mot øyekatarren, en på tabletter mot innfeksjonen og en kraftig hostesaft. Og denne hostesaften, mine venner. Den inneholder ethylmorphin. Det stoffet blir omgjort til morfin i kroppen. Jeg skal ta hostesaften ved behov, så flasken er allerede nesten tom.
Neida! Den smaker faktisk dritt.

Kim er på besøk hos Kevin, og siden jeg er alene, har jeg brukt tiden på å se på "Super 8". Så kjøpte jeg meg litt nudler på Deli De Luca. Namme!

Jeg har blitt sykemeldt til og med onsdag, og siden jeg ikke skal på jobb i morgen betyr jo det at jeg kan se på Golden Globes om det går direkte på nettet i natt. Woohoo!

På fredag var jeg på bursdagsfest. En kollega fylte 30 så jeg, Mina og Anna lagde først en kake, så dro vi til bursdagsbarnet.

Den ble kjempegod! Og bursdagsbarnet som altså heter Line, ble veldig glad. Vi var der i noen timer, så skulle folket på byen, og da er det tid for Hege å dra hjem. Heldig som jeg var, fikk jeg sitte på med en annen kollega av meg. Kvelden var kjempekoselig, selv om stemmen min ble mer og mer borte iløpet av kvelden selv om jeg bare koste meg med en burn jeg hadde fått av Mina. 

Da Kim våknet før meg lørdagsmorgen, kunne han høre at jeg var skikkelig tett i nesa, og uttrykket jeg hadde i ansiktet kan beskrives som smertefult. Halsen min var tjukk og tett, og nesa var pottetett. Jeg prøvde å sove så lenge jeg kunne, og sto opp ca halv 2 på dagen.
Halsen og formen ble bedre utover kvelden, men nesa er like tett. Istedet fikk jeg uutholdelige smerter i øret som gjorde at jeg ikke fikk sove, og derfor sitter jeg her og skriver blogg i stedet. Jeg tok en paracet i håp om at det ville funke, og øret gjør ikke like vondt lenger, så jeg tror kanskje det funket også.
Men! Flaks som jeg har! Jeg merket at synet var så tåkete på mitt venstre øye hele tiden som om det var vått, og har gnidd meg i øyet den siste timen. Til slutt gikk jeg på badet for å se, og der var det visst litt gult puss. Faen. Jeg har nok blitt smittet med øyekatarr, og det er jo kjempeflott. Det må ha kommet kjempefort, for tidligere i dag så jeg ikke antydning til øyekatarr, men nå er jeg kjemperød og har puss og hele pakka. Jeg har jo litt trening i å spotte tidlig øyekatarr, siden det har gått noen runder i barnehagen, men jeg hadde ingen tegn frem til nå. Så nå har jeg ikke lyst til å legge meg heller, for da kommer sikkert øyet mitt til å være klistret i morgen tidlig.

Jeg er ikke sikker på hvordan mandagen min ser ut, og om jeg da kan/får lov til å komme på jobb. Det er ikke sikkert jeg får startet behandling mot øyekatarren før på mandag, og jeg tror det er slik at man skal være hjemme den første dagen med behandling.

Dagens lykke var et innkjøp av en tesil. Ellers er jeg like trist om dagen, men er usikker på om det er kattesorg eller om det er noe annet som er i veien. Jeg tror jeg bare er generelt sliten i sjelen min. (åh så åndelig) Noen ganger er det virkelig udregelig å være jente. Hormonene raser og tårene spretter for ingenting. Her om dagen ryddet jeg litt i leiligheten, og jeg var så sint at det nesten lyste rødt av øynene mine og skummet rundt munnen min. Jeg kastet ting rundt meg og tenkte stygge ord og tanker.
Stakkars Kim sier jeg bare.

Det hjelper ikke akkurat på at jeg ikke får sove om natten uansett hvor trøtt jeg er heller.

Så som en ekte jente, sitter jeg her og drikker te med den nye tesilen min og ser på Once Upon a Time. Jeg føler at serien er skikkelig dårlig, men den er akkurat passe god nok til at jeg gidder å se på. Så får jeg masse skriveinspirasjon av den.

I tillegg, så klarer jeg ikke la være å dytte trynet mitt fult av dritt. Jeg kjøpte "sombreros" her om dagen. Du vet. Det som er smash bare uten sjokoladen. Skulle jeg aldri gjort. Det var faen meg godt det! Jeg klarer ikke slutte å spise det, og spiser opp hele posen om jeg kan.

Zelda har jeg gitt en pause. Jeg håper at neste gang jeg starter spillet, vil bossen på magisk vis være død og jeg kan fortsette derfra. Dette er nemlig grunnen til at jeg bare spiller pysespill. Jeg takler det ikke når ting blir vanskelig, og blir gjerne ganske sint når jeg ikke får det til på tredje forsøk. Du kan jo tenke deg hvor koselig jeg er når jeg da i tillegg har pms.

I morgen er det et show som heter "Brille" som begynner på NRK. Altså: Det spilles inn i morgen og sendes på TV neste mandag. Jeg har lyst til å gå, men Kim har plantet redselen for at publikum kan bli inkludert i tankene mine. Derfor venter vi antakeligvis til neste innspilling om det viser seg å være et morsomt program.

Jeg har aldri selv følt noe særlig til om jeg har pms, men søndagen tok kaka.
Jeg lå i sengen og skulle sove, men for grunner ukjente for meg, rant tårene og de var det ikke mulig å stoppe.
Jeg kom etterhvert frem til at jeg savnet kattene mine. De som bor hos mamma og pappa. De begynner å bli gamle, og Bamse har jo nylig vært hos veterinæren og skulle dit igjen for å ta stingene sine. Jeg lå altså der og gråt fordi jeg savnet dem og jeg gruet meg til de i fremtiden kom til å gå bort.
Siden jeg gråt rett før jeg sov, visste jeg at jeg kom til å se helt jævlig ut på jobb, og riktignok ble jeg møtt med sjokk. "Herregud, er du trøtt eller? Er det noe galt?" Jeg bestemte meg for at alle mulige bortforklaringer eller påfunn ville virke mistenkelig, og folk kom til å tro Kim mishandler meg eller noe, så jeg sa det som det var. "Nei, jeg har skikkelig pms og gråt i går kveld fordi jeg savnet kattene mine".

Hvis ikke dette er et tegn på at jeg en gang i fremtiden kommer til å bli en crazy cat lady, så vet ikke jeg.