Hege aka. Higi

Var det bare jeg som kjøpte sist ukes Donald bare for å grave frem dinosauren?


I går var jeg ekstremt effektiv og vasket hele tre vaskemaskiner og en oppvaskmaskin. I dag pakket jeg vekk alle barna mine (eller bamsene om du vil) siden det snart skal bli tatt bilder av leiligheten. Bare her har jeg 3 søppelsekker med bamser. Og gud så trist det var å pakke de vekk! "Unnskuld... Unnskyld..."

Sånn bortsett fra det har jeg ikke gjort så veldig mye. Har vært veldig opptatt med å se på TV og spise potetgull, serru. Og spille sims, da. For første gang skal jeg prøve å spille en runde sims uten å jukse til meg penger. Det første jeg gjør når jeg spiller sims, er å jukse til meg masse penger, men denne gangen skal jeg klare meg uten! Og til nå går det egentlig ganske fint. Mannen min har fått seg dame, begge har gode jobber og de har fått to barn.

Nå sitter jeg her med hodepine. Har tatt en paracet og spiser suppe for å få i meg væske og mat på en gang. To fluer i en smekk.

I går bar jeg virkelig preg av at jeg var kvinne. Jeg spilte sims, så på TV, hørte på Billy Talent OG broderte på en gang. Multitasking.
Og hvor mange er det som er fornøyde med fjotten som vant MGP i går a? Herre min hatt. Josh Groban2. Men gud så kjedelig! Hele Europa kommer til å glemme oss i finalen. Ingen fele, ingen hoppende menn... Ingen tunge...


Nå skal jeg hente lommetørkleet mitt, for jeg skal se på Ekstrem Oppussing.

Need I say more?

På tirsdag kom Linda hele veien fra Kristiansand. Jeg hentet henne etter en litt stressende dag på jobben. På radioen hele dagen hørte jeg på en konkurranse som popsalongen hadde, hvor man skulle sende inn et kreativt spørsmål til Billy Talent som skulle komme i studio neste dag (altså onsdag) Det man kunne vinne, var billetter til konserten OG meet and greet pass! Så jeg måtte jo sende inn et spørsmål. Jeg sendte følgende: "Sist gang Billy Talent var i Oslo, spilte de "Turn Your Back" for første gang. Kommer de til å fortsette denne tradisjonen og spille en ny sang igjen denne gangen?" Jeg vant ikke. Spørsmålene som vant var: "Hva drømmer Billy Talent om?" og "Hvilken frukt vil de være?" Lame.

I går sto vi opp halv 11, spiste og dro til Oslo. På vei til Oslo, altså på bussen (NSB - nei takk) hørte vi på Popsalongen på Berit sin Radio (For dere som har glemt: Berit er iPhone) Billy Talent skulle jo i studio og bli intervjuet med spørsmålene som lytterene har sendt inn. De spurte mitt spørsmål! Og Billy Talent sa det var en godt spørsmål! Jeg mistet nesten pusten da hun leste opp spørsmålet mitt. Jeg skal _så_ laste ned podcasten for den sendingen og ha den delen som ringetone. Bare det gjorde hele dagen for meg. Om jeg får det til, skal jeg klippe det ut og legge det ut her.
I Oslo møtte vi Kevin som skulle være en slags underholdning for Kim mens jeg og Linda gikk i butikker :P Han gjorde en veldig god jobb. Snart kommer sikkert Kevin til å nesten bo hos oss. Når vi flytter til Oslo, gjetter jeg på vi kommer til å se mye mer til han. I Oslo traff vi faktisk Lamija også. Trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg så henne og hun trodde jeg var en fremmed som skulle overfalle henne.
Vi sto utenfor Sentrum Scene tre kvarter før de åpnet dørene. Det var faktisk ikke så kaldt før omtrent et kvarter før de åpnet dem. Selv om jeg og Linda hadde låst inn skjerf og votter og diverse annet i et skap på Oslo S.
Vi hopper frem til oppvarmingsbandet skulle spille (som var en time forsinket!) De var ikke dårlige, men jeg kom ikke for å se dem, så jeg ville egentlig bare at de skulle bli ferdige slik at Billy Talent kunne komme på scenen. Vi skulle tross alt rekke et tog etterpå. Jeg fikk vondt i nesten hele kroppen av å stå så lenge, men visste at så fort Billy Talent kom til å komme på, ville jeg glemme det. Oppvarmingsbandet het Sights and Sounds forresten.
Da Billy Talent kom på scenen spilte de This Suffering (min favorittsang) som sang nr 2. Så da var det hæla i taket. Jeg valgte å ikke ta noen bilder denne gangen, for under Norwegian Wood tok jeg masse bilder og følte egentlig litt at jeg gikk glipp av noe. Så denne gangen tok jeg ingen. Det er ikke så mye å si om konserten bortsett fra at den var awesome, og at det var masse dytting og irriterende folk som helte ølen sin på andre i salen. Jeg er veldig glad Kim var med, for han tok nok mye av støyten med dytting. Og han dyttet også vekk de som presset seg fram og helte ølen sin på andre. Må si jeg elsker han litt ekstra når han gjør det. En jente som stod vedsiden av oss, ble dyttet helt vekk av en annen tøyte, så kim advarte henne og dyttet henne vekk. Når hun senere presterte å helle ølen sin på skulderen til hun forran, ba Kim henne gå. Litt senere var hun borte.

Til nå har jeg sittet i nattkjole (ja jeg har en nattkjole), med tøfler og morgenkåpe. (Eller er det en badekåpe?) Men så kledde jeg på meg for å føle at jeg har stått opp. Men hva er egentlig vitsen? Søndager er til for å gå rundt i daffeklær for så å legge seg igjen. Man skal spise rester og se på DVD eller nedlastede serier hele dagen, siden TV er sykt kjedelig på søndager.

Så jeg lurer på om jeg skal kle av meg igjen.

Til Linda:
Takk for gaven jeg fikk! I dag har jeg vært på H&M og handlet for gavekortet (og litt til) Jeg tenkte du kanskje ville se hva du til slutt endte opp med å gi meg.


Så det ble altså en skjorte, sokker og mascara. Du får bestemme selv hvilken av de tingene jeg betalte for selv. :P

Jeg fikk også endelig byttet bøkene jeg fikk av svigers. Jeg har jo ventet på dem i snart tre uker. Eller fire er det kanskje. Men i dag var de kommet. Jeg byttet de tre første True Blood-bøkene til Vampire Diaries-bøkene, og en annen bok som jeg fikk gratis, siden ark har sånn ta tre betal for to engelske bøker akkurat nå. Awesome!


Jeg har til og med noen penger til overs, så jeg kan kjøpe enda flere bøker!

Alt dette gjorde jeg på rekordtid, for Jurassic Park II gikk på TV2 filmkanalen. Nå skal jeg bare vente i noen minutter, så begynner tre'ern.

Ellers har vi vært flinke og spist grønnsaker med dipp i dag. Jeg lagde også kålsalat til frokost, men det likte ikke magen min. Så kom jeg meg jammen ut i dag! Låsen på innsiden var blitt helt gåen, for man kunne snurre den helt rundt så mye man ville, men etter litt fiksing og triksing, så kom jeg meg faktisk ut. Ble ganske overrasket, jeg. Hadde på en måte vendt meg til tanken på å bruke garasjen.
Men inn kom jeg meg ikke, da...

Er det mange som sier. Som tenker at "Lille meg kan ikke gjøre en stor forskjell. Jeg er jo bare en dråpe i havet." Slik har jeg aldri tenkt. Selv om universet er aldri så stort, så gjør hvert enkelt menneske en forskjell i en eller annen grad.
Tenk deg en mauertue. Hver enkelt maur spiller en rolle i tua eller i skogen for den del. Om hver enkelt maur hadde tenkt "Jeg er så liten og skogen er så stor." For så å legge seg ned å dø, hadde tua stått tom. Maurstiene hadde ikke eksistert. Og hva hadde en maur tenkt om den sto midt på stuegulvet ditt? Kanskje den hadde tenkt "Herregud den kjøkkenbenken er flere timer unna, jeg er så liten og dette huset er så stort." men for oss hadde denne lille mauren hatt stor betydning. Vi hadde sprayet huset, satt ut feller og gått av skaftet for den bittelille skapningen. Så stor forskjell en liten maur kan gjøre. Eller en bakterie. Hva gjør de bittesmå bakteriene med den store kroppen vår? Jo de gjør oss syke. Størrelse har ingenting å si. Vi har familie, naboer. Når vi handler på butikken sørger vi for at bøndene som lager maten har et hjem, vi sørger for at de som sitter i kassa har en jobb. Selv om et menneske bestemte seg for å leve i skogen på frukt og bær, ville det påvirke naturen og dyrene som bor der. Om det mennesket døde, ville et tre vokse opp av menneskets levninger. Det er nermest umulig å være ubetydelig.
I den store sammenhengen er vi det største som noen gang har skjedd universet. Tenk på alt mennesker har gjort siden vi gikk på jordens overflate. Kanskje ikke ett menneske ville klart det alene, men vann kan ikke bli til is uten kulde, et menneske blir ikke født uten både en mor og en far og solen vil ikke holde oss i live uten natten.
Ingenting er ubetydelig. Egentlig er alt et mirakel.

Nå tror jeg de prøver å kidnappe oss, her. Eller... Det blir jo ikke kidnapping, men...
Uansett så kom jeg meg ikke ut da jeg skulle på jobb i dag. I går kom jeg meg jo ikke inn da jeg kom hjem, for nøkkelen funka ikke, og i dag kom jeg meg ikke ut. Den låsen på innsiden ville ikke låse opp døra for meg, så jeg sto jo der og så mental ut. Jeg måtte rett og slett gå ut gjennom Sandefjords Blad sin garasjeport. Og tror dere ikke den porten klikka da jeg skulle lukke den? Joda den ville ikke lukke seg, den bare sto fast og klikket. Jeg hadde jo ikke tid til å fikse den og ikke hadde jeg peiling på hvordan jeg skulle fikse den heller, så jeg bare gikk. Det kan jo ikke fortsette sånn!
Da jeg var på butikken i sta, skulle jeg igjen sjekke om jeg kom meg inn eller ut. Neida. Jeg måtte igjen ty til garasjen. (Denne gangen oppførste porten seg pent) Da jeg kom hjem, kom jeg meg ikke inn heller. *Banne!* Kim har prøvd å ringe vaktmesteren i dag, men det har vært opptatt hver gang. Vi får ringe i morgen også. Jeg må jo få lov til å komme inn og ut av mitt eget bygg?!

Så var det butikken, da. Jeg tok med meg en hel nissesekk med panteflasker (kanskje ikke nissesekk, men det var en full svart søppelsekk) og snek meg ut garasjeporten, da. Og i frustrasjon over at Kim har gitt meg godteriforbud denne helgen, tok jeg med meg hele grønnsaksdisken til Kiwi. Grønnsaker og frukt er kanskje sunt, men jeg skal si en annen ting det også er: tungt!


Han blir så fristet, nemlig. Når jeg spiser godteri og han ikke har noe selv. Så han nærmest tryglet meg om jeg kunne være så snill å ikke spise godteri denne helga. Men det er greit, det. It's on! Jeg skal spise grønnsaker med dipp i stedet.

På jobb i dag kjentes det som om kinnene mine brant opp. Jeg var så sykt varm i ansiktet at jeg hadde lyst til å putte hele hodet i snøen utenfor. I det siste har jeg blitt veldig rødmusset (som Steinar sier) og varm i kinnene. Spesielt når jeg blir en smule stressa. Som da russeservice fucka opp ene ordren min. Vi trykker noen russeklær om dagen, og det er ikke værre enn at de trykkene som skal på de og de plaggene ligger oppå klærne. Men noen smartinger der borte hadde puttet forskjellige trykk i en av mine poser, så jeg trykte jo feil på hele ordren. Deres feil!
Greit. Jeg skal la det gå.

Så har nøkkelen min sluttet å fungere, da. I dag da jeg skulle hjem, så låste ikke døra seg opp når jeg skulle inn, så jeg måtte ringe på til Kim så han kunne slippe meg inn. Så i morgen må Kim ringe Micasa og spørre hva faen som skjer. For den fungerer fortsatt ikke. Vi prøvde den da vi var på butikken i sta. Kim sin fungerer også dårlig, men den funker, da.


Så ser jeg på Radioresepsjonen sine sketsjer fra Urørtfinalen sikkert fem ganger om dagen, for jeg synes det er noe av det morsomste jeg har sett i hele mitt liv. Jeg lo nesten så jeg grein.

New Texas Instruments (Radioresepsjonen)
Hahahahahaha XD

Jeg har blitt skikkelig dårlig på å ta bilder om dagen. Jeg lover jeg skal bli bedre. Jeg skal prøve å ta et bilde om dagen ihvertfall. Som jeg kan legge ut her.

I dag har vært en sånn ok dag. En sånn dag man egentlig bare har lyst til å sitte i sofaen og se på TV, men det er egentlig ikke helt tilfredsstillende heller. Forsov meg gjorde jeg i dag og. Klokken 06:55 lå jeg fortsatt i senga, og jeg blir plukket opp klokken 07:00. Jeg satt i bilen 07:05. Jadda.
Men tilbake til denne dagen. Titt og ofte blir jeg deprimert over tanken på at jeg er allergisk mot pelsdyr. Jeg har veldig lyst på hund, og bare venter på at dagen vi kan ha hund skal komme. Altså når vi er ferdige med utdannelse og har flyttet til et ordentlig hjem igjen. Dagen jeg flytter inn i et hus, vil jeg også straks skaffe meg katt. Men noen ganger slår det meg at den dagen aldri kommer til å komme. Dette gjør meg veldig trist. Hvis det er en ting verden kunne gjøre mot meg som virkelig hadde gjort meg lei meg, så er det akkurat det å ta fra meg muligheten til å eie et kjæledyr.

Men om jeg skal prøve å tenke positivt, så er det akkurat en uke til konserten i dag.

Dagens bilde: I dag var jeg med på å trykke en åttefargers spot. Jeg vet det ikke sier dere noe, men whatever.

Kanskje jeg er inhabil, siden disse gutta er fra mine hjemtrakter og jeg vet hvem noen av de er. Men de kan lage musikk. Jævlig bra musikk! Jeg bare elsker vokalen til Henrik. Han har en av de fineste stemmene jeg har hørt noensinne. Derfor vil jeg gi dem bittelitt reklame på min blogg. (For jeg har jo så utrolig mange lesere at nå kommer de sikkert til å få platekontrakt med en gang!)
Uansett. Egentlig liker jo ikke jeg veldig hard musikk, men jeg klarer ikke holde meg unna Henrik sin vokal, og denne sangen er ganske rolig.

Currahee - You and I the Curse