Best Day Ever
På tirsdag kom Linda hele veien fra Kristiansand. Jeg hentet henne etter en litt stressende dag på jobben. På radioen hele dagen hørte jeg på en konkurranse som popsalongen hadde, hvor man skulle sende inn et kreativt spørsmål til Billy Talent som skulle komme i studio neste dag (altså onsdag) Det man kunne vinne, var billetter til konserten OG meet and greet pass! Så jeg måtte jo sende inn et spørsmål. Jeg sendte følgende: "Sist gang Billy Talent var i Oslo, spilte de "Turn Your Back" for første gang. Kommer de til å fortsette denne tradisjonen og spille en ny sang igjen denne gangen?" Jeg vant ikke. Spørsmålene som vant var: "Hva drømmer Billy Talent om?" og "Hvilken frukt vil de være?" Lame.
I går sto vi opp halv 11, spiste og dro til Oslo. På vei til Oslo, altså på bussen (NSB - nei takk) hørte vi på Popsalongen på Berit sin Radio (For dere som har glemt: Berit er iPhone) Billy Talent skulle jo i studio og bli intervjuet med spørsmålene som lytterene har sendt inn. De spurte mitt spørsmål! Og Billy Talent sa det var en godt spørsmål! Jeg mistet nesten pusten da hun leste opp spørsmålet mitt. Jeg skal _så_ laste ned podcasten for den sendingen og ha den delen som ringetone. Bare det gjorde hele dagen for meg. Om jeg får det til, skal jeg klippe det ut og legge det ut her.
I Oslo møtte vi Kevin som skulle være en slags underholdning for Kim mens jeg og Linda gikk i butikker :P Han gjorde en veldig god jobb. Snart kommer sikkert Kevin til å nesten bo hos oss. Når vi flytter til Oslo, gjetter jeg på vi kommer til å se mye mer til han. I Oslo traff vi faktisk Lamija også. Trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg så henne og hun trodde jeg var en fremmed som skulle overfalle henne.
Vi sto utenfor Sentrum Scene tre kvarter før de åpnet dørene. Det var faktisk ikke så kaldt før omtrent et kvarter før de åpnet dem. Selv om jeg og Linda hadde låst inn skjerf og votter og diverse annet i et skap på Oslo S.
Vi hopper frem til oppvarmingsbandet skulle spille (som var en time forsinket!) De var ikke dårlige, men jeg kom ikke for å se dem, så jeg ville egentlig bare at de skulle bli ferdige slik at Billy Talent kunne komme på scenen. Vi skulle tross alt rekke et tog etterpå. Jeg fikk vondt i nesten hele kroppen av å stå så lenge, men visste at så fort Billy Talent kom til å komme på, ville jeg glemme det. Oppvarmingsbandet het Sights and Sounds forresten.
Da Billy Talent kom på scenen spilte de This Suffering (min favorittsang) som sang nr 2. Så da var det hæla i taket. Jeg valgte å ikke ta noen bilder denne gangen, for under Norwegian Wood tok jeg masse bilder og følte egentlig litt at jeg gikk glipp av noe. Så denne gangen tok jeg ingen. Det er ikke så mye å si om konserten bortsett fra at den var awesome, og at det var masse dytting og irriterende folk som helte ølen sin på andre i salen. Jeg er veldig glad Kim var med, for han tok nok mye av støyten med dytting. Og han dyttet også vekk de som presset seg fram og helte ølen sin på andre. Må si jeg elsker han litt ekstra når han gjør det. En jente som stod vedsiden av oss, ble dyttet helt vekk av en annen tøyte, så kim advarte henne og dyttet henne vekk. Når hun senere presterte å helle ølen sin på skulderen til hun forran, ba Kim henne gå. Litt senere var hun borte.
I går sto vi opp halv 11, spiste og dro til Oslo. På vei til Oslo, altså på bussen (NSB - nei takk) hørte vi på Popsalongen på Berit sin Radio (For dere som har glemt: Berit er iPhone) Billy Talent skulle jo i studio og bli intervjuet med spørsmålene som lytterene har sendt inn. De spurte mitt spørsmål! Og Billy Talent sa det var en godt spørsmål! Jeg mistet nesten pusten da hun leste opp spørsmålet mitt. Jeg skal _så_ laste ned podcasten for den sendingen og ha den delen som ringetone. Bare det gjorde hele dagen for meg. Om jeg får det til, skal jeg klippe det ut og legge det ut her.
I Oslo møtte vi Kevin som skulle være en slags underholdning for Kim mens jeg og Linda gikk i butikker :P Han gjorde en veldig god jobb. Snart kommer sikkert Kevin til å nesten bo hos oss. Når vi flytter til Oslo, gjetter jeg på vi kommer til å se mye mer til han. I Oslo traff vi faktisk Lamija også. Trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg så henne og hun trodde jeg var en fremmed som skulle overfalle henne.
Vi sto utenfor Sentrum Scene tre kvarter før de åpnet dørene. Det var faktisk ikke så kaldt før omtrent et kvarter før de åpnet dem. Selv om jeg og Linda hadde låst inn skjerf og votter og diverse annet i et skap på Oslo S.
Vi hopper frem til oppvarmingsbandet skulle spille (som var en time forsinket!) De var ikke dårlige, men jeg kom ikke for å se dem, så jeg ville egentlig bare at de skulle bli ferdige slik at Billy Talent kunne komme på scenen. Vi skulle tross alt rekke et tog etterpå. Jeg fikk vondt i nesten hele kroppen av å stå så lenge, men visste at så fort Billy Talent kom til å komme på, ville jeg glemme det. Oppvarmingsbandet het Sights and Sounds forresten.
Da Billy Talent kom på scenen spilte de This Suffering (min favorittsang) som sang nr 2. Så da var det hæla i taket. Jeg valgte å ikke ta noen bilder denne gangen, for under Norwegian Wood tok jeg masse bilder og følte egentlig litt at jeg gikk glipp av noe. Så denne gangen tok jeg ingen. Det er ikke så mye å si om konserten bortsett fra at den var awesome, og at det var masse dytting og irriterende folk som helte ølen sin på andre i salen. Jeg er veldig glad Kim var med, for han tok nok mye av støyten med dytting. Og han dyttet også vekk de som presset seg fram og helte ølen sin på andre. Må si jeg elsker han litt ekstra når han gjør det. En jente som stod vedsiden av oss, ble dyttet helt vekk av en annen tøyte, så kim advarte henne og dyttet henne vekk. Når hun senere presterte å helle ølen sin på skulderen til hun forran, ba Kim henne gå. Litt senere var hun borte.
Altså fra Norwegian Wood 2008
Toget var jo så klart forsinket grunnet opp til flere feil, så vi hadde jo rukket det uansett, men vi gikk midt i Red Flag som antakelig var den siste sangen som ble spilt. Vi ville unngå den store køen som kom til å oppstå ved garderoben.
Det ble altså buss istedet for tog hjem igjen. Og vi var i Sandefjord igjen halv 3 på natten. Da var alle veldig slitne og trøtte med en bismak av øresus og hodepine. Deilig. Alle vasket av seg den verste svetten, de av oss med hodepine (meg) tok paracet, så var det bare å legge seg, ligge våken i enda flere timer mens man tenker på hva man har opplevd, så sove.
I dag våknet vi av brannalarmen..............................
Klokken 12 begynte så klart brannalarmen å ringe, noe som gjorde alle tre en smule irriterte. Etter en lang natt på bussen hadde det vært deilig å sove enda litt lenger.
Men jeg våknet i denne:
Den kjøpte jeg mens vi ventet på å bli sluppet inn. Den er også trykket med silketrykk, som jeg faktisk lever av. Så bortsett fra at trykkerhåndtverket er elendig, vil den t-skjorta være minne fra den kvelden jeg så Billy Talent for andre gang.
Det ble altså buss istedet for tog hjem igjen. Og vi var i Sandefjord igjen halv 3 på natten. Da var alle veldig slitne og trøtte med en bismak av øresus og hodepine. Deilig. Alle vasket av seg den verste svetten, de av oss med hodepine (meg) tok paracet, så var det bare å legge seg, ligge våken i enda flere timer mens man tenker på hva man har opplevd, så sove.
I dag våknet vi av brannalarmen..............................
Klokken 12 begynte så klart brannalarmen å ringe, noe som gjorde alle tre en smule irriterte. Etter en lang natt på bussen hadde det vært deilig å sove enda litt lenger.
Men jeg våknet i denne:
Den kjøpte jeg mens vi ventet på å bli sluppet inn. Den er også trykket med silketrykk, som jeg faktisk lever av. Så bortsett fra at trykkerhåndtverket er elendig, vil den t-skjorta være minne fra den kvelden jeg så Billy Talent for andre gang.
Charl8e
04.feb.2010 kl. 15:32
tina veronika
04.feb.2010 kl. 16:44
Higi
04.feb.2010 kl. 20:34